Et lite eventyr...

2009-03-18T05:04:00.000-07:00

Tobago Cays er uten tvil vårt favoritt sted! Dette er en nasjonalpark liggende i et hestesko-rev med flere små, ubebygde øyer og deilige sandstrender.
Den første store opplevelsen var alle skillpaddene. De svømte rundt båten i det vi ankret opp, som å ønske oss velkommen. Det tok ikke mange sekundene før Bengt og de store barna var i vannet og badet med dem. Siden skulle det vise seg at disse gamle, kloke og utrolig fascinerende dyrene syntes det var helt greit å ha oss snorklende ved siden. Jeg ble helt hektet og hadde omtrent ikke hodet over vannet disse dagene. De lot oss dykke ned til dem på bunnen mens de spiste, holde dem på skallet eller bare ta en rolig svømmetur sammen med dem. Utrolig!!!
Vi måtte jo på en måte få fortalt barna hvor stort dette var og de hadde ingen vanskeligheter med å forstå. Helena som har blitt en ordenlig tøffing her nede, fikk jeg omtrent ikke opp fra vannet igjen. Snorkling er virkelig noe hun trives med og hun blir så ivrig under vannet når hun ser skillpadder, rokker, fisker og koraller.
Theodor er jo fisken selv og svømte pent og elegant ned til skillpaddene for å stryke dem på skallet. Ulempen med å være stor er jo viten om andre dyr. Så når vi kom utfor en gjeng med djevelrokker, ble han litt engstelig. Vi hadde ingen sammentreff med haier, men ble fortalt om to tilfeller av haier på 4m og 2m som svømte innenfor hesteskorevet mens vi var der. Jeg synes han var tøff som hoppet i vannet vel viten om haier og rokker!!!
Kamera fikk brukt seg på disse turene og dere kommer ikke unna mine undervannsbilder som jeg er veldig stolt over. Det er ikke lett å ta bilder under vann!

Tiden brakte vi sammen med Stella og det ble flere kvelder på Stella-Theo-katamaranen med god drikke og landskampturneringer i yatzy. De fire minste barna var lykkelig uvitende om hva som foregikk om natten etter de hadde sovenet, for når de vånet om morgen lå Stella og Theo igjen på hvert sitt anker, mens det eneste synlige tegnet fra en sen kveld var to par trøtte foreldre.

Boatboys kalles gutta som kjører rundt i sine fargerike båter og selger frukt, t-sjorter, grillkvelder eller hjelper til med hva det nå skal være. Dette er høflige og utrolig snille menn som livnærer seg av turismen her. Sidney er en av disse. Han er så kul og lager de fineste t- skjortene her nede. Han har designet dem selv. Og på en av disse har han skrevet ”good boys goes to heaven, bad boys goes to west indies”. Når Theodor fikke høre dette, var han svært bestemt på at han skulle være en ”bad boy” :-)
Han fikk riktig nok ikke denne t-skjorta, i tilfelle han skulle bli for påvirket, men en annen Sidney har designet med ” Brother of the wind” som tekst.
Grillkveld måtte vi også prøve ut. Hadde hørt at grillmaten her var så god, og vi ble langt fra skuffet. På halve tønner lager de de deiligste retter av fisk, kylling, hummer og grønnsaker. Kopper og bestikk må du ta med selv og drikke selvfølgelig :-) Det er ingen kjøkken her, BARE halve tønner med grillkull i og maten er den beste! Serveringen ble gjort i en sliten underbukse med største selvfølgelighet og kvelden ble fantastisk!

Sidney

Grillkvelden

Steven og Candanse med barna Clive og Jo Carter ble vi kjent med på Bequia. De er en amerikansk familie som har leid et hus der i 3 mnd. Etter en drøy uke med dem på Bequia, avtalte vi å møte dem på Tobago Cays etter hvert. De skulle være på Mayreau i en uke som er bare noen minutter unna Tobago Cays med water taxi. Til Bengt sin glede kiter Steven og mine morsomheter på bekostning av kiten, og dens mangel på vind under dragen har blitt til en spøk selv. Bengt har blitt veldig god og mannfolka oppfører seg som unger så fort en kite-mulighet eller vindsurfing byr seg.

Gry og Hans Morten kom også som en hyggelig overraskelse ned til Tobago Cays. Elise var så glad for å se Theodor og ga han en good klem før han engang hadde rukket og si hei:-) Det varmet nok et lite guttehjerte.
Tiden var inne for å forlate Tobago Cays og dra til våres sydeligste punkt på denne reisen, Union Island. Der ble vi bare i en dag og det største som hendte tror jeg var at en flygefisk hadde forvillet seg opp på båten.

.....Deretter dro vi til Mayreau hvor vi alle familiene hadde planlagt en middag på Dennis’s Hideaway hvor Steven og candans hadde gjemt seg. Her ble det bading i basseng for barna, deilig middag og en hyggelig kveld for voksne etter barna hadde tatt kvelden på solsenger rundt baren :-)
Neste dag bar det videre. Denne dagen dro vi alle forskjellige steder og vi valgte en ekstra dag med kiting og snorkling på Tobago Cays.

Vel tilbake på Bequia gikk det plutselig opp for oss at vi var på vei oppover og ikke nedover. Dagene sammen med nye venner begynte å gå mot slutten og det var bare å bruke den tiden som var igjen så godt som mulig. Det startet med en hyggelig kveld på Jack’s, med mat og live band, dagen etter ble det kiting på dagen og en sen jente kveld på ”by’n” Siste kvelden ble vi bedt på middag hjem til Steven og candens. Der fikk vi dusjet og nøt godt av vanlig luksus. Når jeg fylte badekaret med vann spurte Helena om vi kunne bruke så mye ferskvann vi ønsket. Hun ble bekymret der en liten stund når Mamma sløste med vannet:-) Svarte var ”ja” og da sa hun ” oiii, de må ha store vanntanker” ;-)

Nå har vi ligget to dager i Rodney Bay på St. Lucis sammen med Stella. I morgen drar de videre og våres karibiske eventyr sammen har nådd slutten.

Tusen takk for en fantastisk tid, Stella. Vi har blitt så glade i dere og det blir tomt i morgen når dere drar. Vi gleder oss til Sverige nå og et lykkelig gjensyn :-)
God tur videre!

Bare en dag på stranden...

Ha en fin dag dere også :-)

06.03.09

2009-03-16T18:52:00.000-07:00

At det finnes et bedre sted enn Tobago Cays å feire sin 5 års-bursdag tror ikke jeg!!
På seileturen ned hit pakket vi godteriesker og skrev invitasjoner til Ville og Eddie. Dem hadde allerede vært her i noen dager. Historin gjentok seg og denne gangen var det vi som ble ventede på en bakke som ikke kom til tiden. Men som våre nye amerikanske venner sa, det er ikke akkurat synd på dere som ligger fast her på Bequia i på vente av en pakke. Det finnes mange verre steder, det skal være sikkert og vist. Det er greit og få passet påskrevet og bli fortalt hvor heldige vi er en gang i blant. Det kan til og med gå i glemmeboken her nede, når en skulle ønske seg litt lengre syd. For Bequia er utrolig flott og skulle jeg noen gang vente på en pakke en gang til, ønsker jeg det blir på Bequia.
05.03 idet solen går ned ankommer vi Tobago Cays. Og hva er vel bedre enn å bli motatt av Ville som står på sin båt og roper utover vannet ”vi har ventet og ventet og ventet og ventet og ventet…….i mange dager!!!” For alle kan vel huske at 4 dager er en evighet når man er 4 år!!
Helena fikk levert sine invitasjoner hvor det sto STED: Tobago Cays, på stranden.
Dagen er kommet og Helena selv kan nesten ikke tro at hun er 5 år i dag når hun var 4 år i går. Vi pakket jolla full av kaker og brus og gjorde oss klare for bursdagsfest med det norske flagget høy til værs. Å kunne legge konkyler på serviettene for at dem ikke skal blåse bort, se skillpadder i fleng og slenge seg i et tau fra en palme er bare noe av det som gjorde dagen i dag så flott. For ut på vannet kunne vi seg en dinghey, med det Svenske flagget veivende høyt over fire lyse huer. Det var det som gjorde dagen fullkommen!!!

Vi må bare gratulere vår 5 år store karibiske prinsesse med dagen.
Hvor heldige vi er som har fått akkurat deg med din smittende latter, evne til å se det gode og morsomme i enhver liten ting, stahet og vilje og vilje, men mest av alt din omtenksomhet og utrolige evne til å passe på alle rundt deg tross dine bare 5 år.
Gratulerer med dagen lille venn, vi er så glade i deg!!!

2009-02-24T17:59:00.000-08:00

26.02.09
Gratulere med dagen Pappa!
Vi har bakt kake i dag og feiret bursdagen din. Dessverre er kamera istykker, men hadde vi tatt bilde ville det vært tre barn med blide sjokoladekake-ansikter :-)

Dominica

Nå er det en stund siden siste oppdatering og ca 5 øyer.
Dominica var den første av disse øyene. Vi lå der i litt over en uke og hadde det utrolig flott. Dette er en av det fattigste landene i verden, men øya byr på en fantastisk flott natur og dyreliv. Det er høye fjell og dype daler med aktive vulkaner, regnskog og vannfall. Det sies at om Columbus noen gang skulle komme tilbake er Dominica en av de få øyene han ville kjent igjen.
I løpet av dagene på denne flotte øya var vi på en liten hiketur til Fort Shirly som er et gammelt engelsk fort fra 18oo tallet. Det begrenser seg litt hvor lange turer vi kan gå uten å ta med vogna. Vi var nemlig så lure at vi lot bæremeisen ligge igjen hjemme.
Jeg har prøv å bruke sjal til å bære Oliver på ryggen som en ekte afrikansk unge, dere kan jo gjette hvordan det gikk…
Øyturen tok vi sammen med Stella og Cobra som var guiden vår. Den kuleste guiden av alle guider, tror jeg! Vi brukte hele dagen og kom ikke hjem til båtene før barna hadde sovnet i bilen og solen for lengst hadde gått ned. Det var en så fin tur og ungene viste seg fra sin beste side der de satt og koste seg bakerst i minibussen.
Oliver fikk ett nytt navn på denne turen, hermegåsa!
Han tar etter alt og alle for så å se om det er noe ros å høste.
På regnskogturen gikk det stort sett i ”åååååååå, fint, ååååååå, fint”. Tviler sterk på at han selv forsto hva han sa. Om han gjorde det, så mente han gjørmedammene. Dem snublet og datt han i titt og ofte med stor begeistring :-)
Litt lengre ut i uken dro vi på Indian River tur med Sambadhi. Dette er elven som ble brukt i Pirates of the Caribbean 3. Theodor fikk se nr 1 av disse filmene før vi tok elve-turen og spenningen av å ro på samme elv som selveste Jack Sparrow var ikke liten!
Det skal jo nevnes at elven i seg selv også var vært turen. Det var utrolig med fugleliv og deriblant ville Jaco papegøyer som vi fikk se. En slange som slappet av i et tre som hang over elven var jo også en opplevelse. Vi er ikke helt overbeviste om at den ikke var plantet der, men siden vi er turister og ikke vet bedre, velger vi å tro at vi har sett en ekte Boa :-)
Dessverre så endte våre dager med Sambadhi på Dominica, etter og ha fulgt hverandre siden Antigua. De var en så flott familie å være på tur sammen med

Jenny kom oss imøte som en lokal og forsøkte å selge oss frukt.

Hun var alt for dyr, svenske priser vet dere.... :-)

Fort Sherly

Klare for øytur

Rum destilleri

Oliver på vei inn i regnskogen. Han har allerede funnet en "liten" pytt. :-)

Tarzan??

Indian River

Den største og søteste grepfrukten vi har sett var her.

Dette har blitt barnas favoritt, uten tvil.

Colibri

Boa

Theodor som padler i solnedgangen.

Dominica var ikke akkurat stedet om du var sulten. Så dagene gikk videre med bokser, pasta og ris. Enkelte ganger ble det supprise middager. Det var ikke alle boksene vi viste hva inneholdt, men pasta kan jo spises til det meste…..
Vi hadde blitt fortalt at streiken ikke var på Martinique, men det var selvfølgelig feil. Det fant vi ut når vi var inne for å spise på restaurant samme kveld vi kom ned. Absolutt alt var stengt, men som lyn fra klar himmel så vi en mann som gikk og spiste pizza. Vi tok barna under armene og løp opp den gaten han kom ned. Og riktig nok, opp en smal og svingete trapp i en bakgate fant vi en internett kafé. De kunne servere oss pizza uten ost og med varm cola ved siden. Vi var storfornøyde og takket ja til tilbudet. Han beklaget at kjøleskapet ikke fungerte, mens vi forøkte å fortelle at vi var veldig glade for det vi fikk. Han ba oss sitte ned og fortalte at de egentlig var stengt, men vi kunne bare ta den tiden vi trengte. Vaskedama ( kona?) kunne låse oss ut når vi ville gå, så vi ble værende. Vi fikk sjekket mail og bolgg og vi blir alltid så glade når vi hører fra dere!!!
Theodor fikk gjort mattelekser på multi.no og pizzaen var mer enn bra. Bedre service en dette kan man ikke be om!!

Matinique

Vi var litt forsynte av streik og når vi i tillegg fikk en ”kom nedover” hilsen fra Stella, ble ikke valget om å seile videre vanskelig.
Å komme til Rodney Bay å på St. Lucia, var som å komme tilbake til sivilisasjonen. Pengene fikk igjen vinger og båten en del arbeidstimer.
Vi tilbrakte mange fine dager her på flotte strender og Theodor fant seg en norsk gutt, Håkon på 10 år som han lekte med i et par dager.

Rodney Bay

Vi hadde en lite stopp i Soufriere hvor vi badet i bobler fra en undervannsvulkan og fikk seg en flaggermus grotte.

Siste stopp på St. Lucia var Vieux Fort. Her hadde vi en hel strand for oss selv og dagene ble brukt til å samle skjell og bare nyte livet.
Vi var på en utflukt til The Reef som er stedet for kitere. Her fikk vi silver-kite litt, som stella sier. Vi hadde altså med oss kiteutstyret, så veldig kule ut, kjøpte t-skjorte og dro videre. Denne kiten begynner å bli et komisk innslag i turen vår. Det ser aldri ut til at den får luftet seg, til Bengt sin frustrasjon!
På kvelden laget Jenny den deiligste tunfisken jeg har smakt og vi koste oss med vin og irish coffee, mens lille Theo lå trygt fortøyd i siden til Stella.

Den 20.02. med 40 knop vind (ca 20 m/sek) fosset vi av gårde og forbi St. Vincent i 8 knop. Lille Theo kjempet med vinden og brakte oss trygt frem til Bequia som vi hadde sett sånn frem til å møte. Det har omtrent ikke forandret seg her på de seks årene som har gått siden sist. Det er like vakkert og lykken er stor og fullkommen når du ser en liten brun barnerumpe som dupper fornøyd i små bølger.
Stella ble noen dager på St. Vincent i påvente av en pakke som aldri kom. Vi fikk derfor litt svenske abstinenser og slik kom vi i kontakt med Indian Summer. Det ble to hyggelig dager sammen med dem og kanskje ses vi igjen i Varberg på vår reise opp svenskekysten.

Vi ligger fremdeles på Bequia og blir her til over helgen tror vi. Da er det Tobago Cays og enda en mulighet for kiten….

01.02.09

2009-02-04T14:32:00.000-08:00

31.01.09
Mmmmmm, det er så deilig!!
Vi ligger på Iles Des Saintes som er en fransk øygruppe og utrolig sjarmerende. Små restauranter i smug nede ved vannet og trange gater.
Siden sist jeg skrev har det hendt et litt tragisk tilfelle på English harbour. Den kvelden guttene var ute og moret seg ble en kaptein på en av de større båten skutt og drept. I protest mot hvordan politiet håndterte saken og hendelsen bestemte en god del av de større båtene seg for å dra. Økonomisk får dette helt klart en negativ virkning for havneområdet. Det er også flere båter nå som unngår å dra innom English harbour. Litt synd siden stedene og menneskene der er utrolig flotte!

Den 25. seilte vi til Deshaies på Guadeloupe. Det var omkring her Bengt hadde tenk å forbedre kite kunnskapene sine, men slik ble ikke tilfelle.
Byen der var veldig søt og stille, før vi kom….
Dette er jo også en fransk øy og Deshaies minner faktisk en del om Iles Des Saintes hvor vi ligger nå. Neste dag hadde vi en helt fortreffelig seilas ned til Basse-Terre. Alle koste seg uten å bli syke. Det var bleike vann og så vindstille at vi måtte gå for motor, altså en perfekt seilas ;-)
Bass-Terre er hovedstaden på øyen og bare egnet for å ha et sted å overnatte om dere spør oss. Det er jo så mange andre steder som er så flotte her.
Uansett, her fikk vi lære at det er en generalstreik pågang. Franskmennene hadde slåsskamper utenfor bensinstasjonen for å sikre seg en plass i køen. Stasjonen var nemlig åpen i bare 30 min. Streiken foregår også her på Iles Des Saintes hvor vi ente litt tilfeldig. Det var hit vinden blåste….
Seilende inn mellom disse fine øyene dukket det jo så klart en svensk båt inn i synsfeltet. Det var Jenni og Johan med barna Ville og Eddi om bord. De kapret oss omtrent og de siste dagene har vi hatt gleden av å tilbringe mye tid med dem. Vennskapet startet med at de manglet gass til komfyren og vi var tomme for drikkevann. Vi fikk derfor dele med hverandre :-)
Franskmennene er litt fine, grunnen til at alle streiker er at de sympatiserer med dem som egentlig streiker (Det har noe med sukker å gjøre J ). De er også ganske flinke til å unngå streikereglene, det skal jo ikke være for ubehagelig å streike heller. De har derfor oppe fra ca 0800 -0900 om morgen så folk kan få det mest nødvendigste. Alle forteller deg hvor du kan handle. Det er ingen som skal vite det, men alle vet…
Vi er tomme for kontanter og kort er det bare de færreste butikkene som tar, og de som gjør det er nesten tomme for varer. Det er jo en sjarm med dette og vi lager de merkeligste retter av hva vi har igjen av boksmat, pasta og ris.
Så Pappa, du som sitter med oversikt over økonomien våres, om du er bekymret for at vi plutselige har blitt økonomiske er det ikke tilfelle. Det er bare en streik pågang! :-)

Stella kommer vi til å se litt til fremover også håper vi. Vi har nemlig omtrent samme reiserute.
Tankene går jo ofte tilbake til forrige tur. Det blir fort til at vi sammenliger steder og hendelser fra da. Brian som er vår gode danske venn og som så mange av dere har hørt om, begynte også sitt vennskap med oss ved å bytte goder. Vi manglet karter og han hadde motorproblemer. Slik ble vi avhengige av hverandre og det ble starten på mange flotte opplevelser.

Det er nå i alt tre båter her som vi tilbringer våre late dager med. I går skulle Jenni, Sanne og jeg en tur inn for å se i butikkene. Det ble litt komisk for ingen av oss hadde råd til å handle, vi satte oss derfor ned for å ta en drink på baren isteden.

Nå sitter jeg våt og avkjølt og skriver etter en utrolig flott snorkletur. Jeg fikk så lyst til å skrive og fortelle om hvor flott det er….
Det finnes fisker i alle slags farger og fasonger. Jeg så en så utrolig vakker fisk som var lilla med blå prikker! Hadde jeg funnet en skotskrutete fisk ville jeg ikke blitt overrasket :-)
En morene så jeg også, den var jo ikke så vakker, men skummel og veldig gøy og ha sett.

Om vi får fisk i dag skal vi kose oss og grille på stranden i kveld. Om ikke får vi legge noen bokser på bålet….hihi

…….jada, det ble boksmat på grillen….

Deshaies

Iles Des Saintes

Verdens beste is finnes på Iles Des Saintes.

Oliver leter etter landkrabberEnkelte av oss lever virkelig latmanslivet fullt ut.... Ville og HelenaEddi og OliverGrilling av boksmat og marsmelows
01.02.09
Vi har kommet oss frem til Dominica og ligger her med den samme gjengen fra Iles Des Saintes. Og vi har blitt kjent med ennå flere båter i dag. Vi skal samles alle sammen på stranden i morgen. Noen som trodde det var ensomt å være på langtur???

I går fylte vi alle tanker, bøtter og kar med ferskvann føre vi dro. Ved å betale 20$ (som vi fikk låne av Stella) kunne vi fylle så mye vann vi ville. Det var så deilig og vi (jeg) hadde store planer om å få vasket masser av klær. Lillegutt derimot syntes også det var deilig med ferskvann og han var så fornøyd over på kunne bade i de største baljene. Han hadde riktig nok ikke tenkt så mye på klesvasken for han bæsjet likså godt i begge baljene.

På lørdagen fikk vi si både hei og hade til Gry og Hans Morten. De kom seilende ned fra Guadeloupe til Ile Des Saintes med søsteren til Gry om bord. Hun hadde fått med seg en presang fra Mamma og Pappa!
Tusen takk for både DVD-spiller, bilder og kort!!

Oliver....

2009-01-28T20:23:00.000-08:00

Helena svømmer

2009-01-27T18:58:00.000-08:00

Theodor på vannski

2009-01-27T18:51:00.000-08:00

Nelson's Dockyard, English Harbour

2009-01-27T18:34:00.000-08:00

Shirley Hights

2009-01-27T18:24:00.001-08:00

Vollyball-gutta :-)

2009-01-27T18:11:00.000-08:00

22.01.09

2009-01-21T23:12:00.000-08:00

Nå har jeg kommet meg hjem til båten etter en jentetur på "byn" med Gry. Det var ikke bare lett å finne frem til riktig båt i dette mørket etter noen øl.
Det høres kansje ut som om jeg er ute støtt og stadig, men slik er det ikke. Det går på tur og i morgen er det guttene som skal få kose seg. Tiden går og det ser ut til at våres veier skilles om ikke så alt for mange dagene. Vi drar litt lengere syd og mest sannsynlig treffes vi igjen på slutten av turen, om ikke før.

En av de første dagene her ble vi kjent med tre båter fra sør Afrika. De var utrolig hyggelige og det ble grilling på stranden med stort og smått på lørdagen. På Søndagen klatret vi opp til en utsiktpost (du kan også ta taxi, men det er jo ikke noe gøy...) Det heter Shirly Hights og der serverer de grillmat på lokaltvis og musikken er levende steel band. Stemningen der er til å ta og føle på. Helena fikk endelig drømmen sin oppfyllt (å danse etter steel band) og Oliver snurret seg rundt og rundt med hendene over hodet. Han så ut som den fødte ballerina og fikk sin del av kommentarer og oppmerksomhet. Det var så hyggelig den kvelden at selv om vi hadde tenkt å ta stien ned, ble det taxi siden mørket og kvelden kom så overraskende på oss. Det er jo aldri godt å vite når den kvelden har tenkt å stikke nesa frem.....:-)

Her om dagen kjøpte vi et par vannski til Theodor. Dere kan tro det var en som gikk av hengslene...
Det var på med skia og ut å kjøre før vi fikk summa oss. Han tok utfordringen med glans og sto i løpet av et par forsøk. Det som var så hyggelig var at nabobåtene fulgte så godt med. Vår nye venner stå og klappet og jublet for Theodor når han kjørte forbi. Er ikke det flott !
Han var så stolt og neste dag var det av med barnesikring og det som var. Nå står han som en prest og drømmen er å klare å stå på en ski, det er jo godt å ha noe å strekke seg etter....

Våres nærmeste nabo er en norsk båt som består av Bjørn og Benedikte. De er to veldgi hyggelig mennesker midt i livet. Og våres andre nabo er Richard, en enslig amerikaner. Det var han som tok oss svømede imot første dagen og det er alltid hyggelig med en mottagelse. En må bare passe seg litt for å be han opp i båten, han har nemlig en vane for å svømme naturell.....

Vi begynner å bli litt rastløse og snart så kaller Guadeloupe. Der håper Bengt på et litt mer vellykket kiteforsøk enn på Berbuda før vi drar videre.

Vi venter egentlig på et svar fra et shipping selskap i St. John. Om prisen passer inn i budsjette er det en ting mindre å tenkt på.

Båten forresten er reine drømmen. Vi kan bruke toalettet ( luksus, men kjekt å ha...) vannpumpa til motoren er byttet, så vi slipper å øse samtidig som vi kjører og vi har fått nytt kjøleagregat slik at vi kan spise litt annet enn bare boksmat:-) Det var bare det at kjøleboksen var så stor at vi ikke hadde nok watt på batteriene til å drive den, så slik kom vindmølla ombord og den er en veldig god venn å ha!!

Sov godt alle sammen, eller dere er vel på jobb de fleste av dere nå......foruten om Paul da, han er vel ferdig for dagen allerede..hihi

15.01.09

2009-01-16T20:44:00.000-08:00

Ja da, vi ligger på Antigua enda…..
Vi er igjen tilbake i English harbour. Vi kom hit til morgen i dag etter å ha hatt tre dager i Jolly harbour sammen med Kennet og Anniken. De ville gjerne se Jolly harbour og ble med dit mens Søvik-familien dro ned hit hvor vi ligger sammen nå.
Det ble til at Kennet og Anniken overnattet de to siste nettene av ferien sin i båten og vi koste oss mye med dem om bord. Det ble stranda fra morgen til kveld. Bengt og Theodor hadde fått hver sin lekekamerat og det var stort sett volleyball det dreide seg om.
Bengt gikk bort til to av de lokale beach-gutta og sa at de var to menn som ville utfordre dem i volleyball. Det var da han fikk et svar med glis om munnen tilbake ”jeg ser ingen mannfolk her…..” Og slik begynte turneringen.
Beach-gutta vant første sett og Bengt og Kennet det andre. De var like klare for en seier alle fire og klarte ikke dra uten et avgjørende sett. Det ble en sen kveld på stranden, men vi fikk med oss to veldig fornøyde ”mannfolk” hjem til båten, da :-)
Neste dag satte vi oss nær ballnettet og Michael og Theodor begynte å spille. Det tok ikke mange sekundene får beach-gutta kom og ville lære dem. De var veldig finke og tålmodige lærere. Det ble vennelige håndtrykk og hyggelige minner å ta med seg videre.
Når Kennet og Anniken dro den dagen ble det litt tomt i båten. Vi ble sittende å spille yatsi den kvelden med ungene. Det var så snilt av dem og la spillet ligge igjen til oss! Det kommer til å bli flittig brukt.

Helena har forresten lært seg og svømme! Hun er superflink og under den første dagen gjorde hun ikke annet. Vi fikk oss en god latter når hun kry som en hane kom til å si ”nå er jeg ganske stolt av meg selv, Mamma”. Vi måtte jo bare fortelle sannheten og si at det var vi også!!!

Oliver 2 år!

2009-01-16T20:41:00.000-08:00

11.01.09

Tenk at vi nå har en toåring om bord. I går feiret vi bursdagen til Oliver og han storkoste seg. På morgen i går satt vi alle i senga og sang bursdagssangen. Det er helt klart at han ikke er vant til å bli sunget for så tidelig på dagen. Han satt og kikka på oss med store øyner og når vi var ferdige sa han ”mer, mer!”
Kennet, Anniken og barna har igjen tatt inn på hotell og vi ligger i bukten rett utenfor (Deep Bay). Vi har fått lov til å bruke hotellets område siden det omtrent ikke har vært gjester der etter finanskrisa satt inn. Så Oliver sin bursdag ble feiret ved bassengkantet, som vi hadde helt for oss selv. Der spiste vi kaker, drakk brus, åpnet pakker, og alt som hører med i en ordentlig bursdagsfeiring.
Bursdagsbarnet var fornøyd, og når han våknet til morgen i dag var det lek med alle de nye bilene som sto først på lista. Han stiller dem opp på rekke og rad og nåde dem som lager kluss i systemet hans. Det er ikke tvil om hvem som er eieren av de tøffe bilene…..

10.01.09

2009-01-16T20:29:00.000-08:00

Fra Spanish Point til Antigua

2009-01-16T20:14:00.000-08:00

Spanish Point på Barbuda

2009-01-16T19:55:00.000-08:00

Codrington, Barbuda

2009-01-16T19:50:00.000-08:00

lillegutt vokser seg mer og mer lik storebror!!

2009-01-16T18:59:00.000-08:00

På vei inn til Codrington måtte alle mann hjelpe til.

Low Bay, Barbuda

2009-01-16T18:57:00.000-08:00

Jolla var en kjær venn når vi jentene var ute på tur....

2009-01-16T18:53:00.000-08:00

Kennet fikk seg en liten flytur tross lite vind

2009-01-16T18:43:00.000-08:00

Bengt, Kennet og Anniken nyter solnedgangen.

2009-01-12T10:25:00.000-08:00

2009-01-12T10:12:00.000-08:00

Her var det dekket til middag hver kveld vi var på Barbuda :-)

Fra Antigua til Barbuda

2009-01-12T10:07:00.000-08:00

Gry, Hans Morten og +++++ på vei til Barbuda

St. John, Antigua

2009-01-12T09:59:00.000-08:00

På vei til Barbuda var vi innom st. John for å hamstre litt mat. Dette er en del av forsyningen...

08.01.09

2009-01-12T09:56:00.000-08:00

Igjen sover alle mine fire mens jeg sitter oppe og koser meg utenfor noe som må være en av de vakreste stedene i Karibien. Vi har vært på Barbuda i snart en uke nå. Hadde egentlig tenkt bare er par netter, men vi har ikke fått oss til å dra her i fra ennå.
Det er mil på mil med strand og nærmest ingen turister. Her har vi prøvd kiten (uten stort hell), ungene har kost seg på stranden hver eneste dag og vi har sett et fantastisk dyreliv. Rett utenfor stranden hopper det store rokker og delfiner. I luften har vi sett flere Fregatt fugler hvor det eneste stedet med like stor bestand er på Galapagos. Middagene er grilling på stranden frem til solen går ned. Da er det kvelden og stort sett stuper de minste i seng i løpet av nærmeste timen (til tider noen voksene også).
Codrington er en veldig liten bygd og det eneste tettstedet på øya. Her er alt samlet på en liten gate og butikkene (utenom matbutikken) åpner ofte ikke før solen er på vei ned og holder heller oppe utover kvelden. Det finnes tre ”restauranter” men de er bare åpne når det passer seg.:-)
Er ikke det herlig??
Uansett vi var nyskjerrige på dette lille stedet og bestemte oss for å ta en liten titt. For å gi dere et lite inntrykk må jeg beskrive landskapet. Øya er omringet av koraller, som gjør at det i det hele tatt er mulig å ligge for anker her. Nord på øya er det en åpning for saltvann å ta seg inn. Denne sjøen deler øya og lager en flere mil lang og bare noen meter brei sandbanke på vestsiden av øya. Utenfor denne utrolig lange og flotte stranda ligger vi. For å komme oss over til Codrington som ligger på den andre siden av ”innsjøen” tok vi jolla til det smaleste stedet for så å dra den over sandbanken og inn til ”innsjøen”. Her måtte alle tre barna hjelpe til med å dytte og dra. Det er jo en opplevelse i seg selv. Vel fremme ble vi møtt av smilende og litt nyskjerrige ansikter. De er veldig vennelige her, siden det ikke ser så mye turisme. Skolebarna samlet seg i vinduet og vinket når vi gikk forbi.
I dag 07.01. har våre venner dratt tilbake til Antigua mens vi har flyttet oss til et sted som heter Spanish Point helt sør på øya. På veien hit sto jeg og styrte unna korallrev mens jeg hørte på musikk og dansa litt i cockpitten. Det var da jeg så noe stort som fløt i vannet. Først trudde jeg det var toppen av en palme, men så så jeg det var den største skilpadda jeg noen gang kommer til å se. Ellevill av begeistring kom det da et lite krigshyl, og jeg fikk streng beskjed av Bengt å beherske meg. Han kom opp med hjerte i halsen og tenkte vi var på vei til å seile på et rev. Kort tid etter var det to delfiner som svømte bak båten, denne gangen ropte jeg rolig og behersket med min gamle manns dårlig hjerte friskt i minne.

Så nå ligger vi her utenfor Spanish Point og beundrer landskapet. Båten ligger støtt som fjell innenfor utallige rev som er det eneste som skiller oss fra bølger og dønninger som har bygget seg opp over Atlanterhavet. Øya er bare noen få meter høy og vi kan se spruten at bølger som slår mot øya på østsiden.
Med all denne vinden og dønninger bare få meter unna ligger vi her med bare så vidt en krusing på vannet. I morgen skal vi snorkle på rev i krystall klart vann før vi seiler for igjen å møte venner og Antigua.

Nyttårsaften 2009

2009-01-12T09:51:00.000-08:00

.....og kvelden ble bare bedre og bedre....

2009-01-12T09:36:00.000-08:00

På vei til English harbour

2009-01-12T09:27:00.000-08:00

Jolly harbour

2009-01-12T09:14:00.000-08:00

Denne deilige bukta lå og ventet på oss..... (Antigua)

Montserrat

2009-01-12T09:06:00.000-08:00

Theodor studerer vulkanen med stor interesse

Nevis

2009-01-12T08:59:00.000-08:00

Bengt monterer vindmølla i deilig karibien-vær.

05.01.09

2009-01-12T08:51:00.000-08:00

Ja, nå er det vel to uker og mange fine opplevelser siden sist….

Første juledag beveget vi oss til en liten bukt lengre syd. Der var det ville apekatter og strand å kose deg på. Før den tid fikk vi tildelt to fulle bæreposer med deilig dansk kjøtt, meierismør og Karamellis-pudding. Det lå et dansk lasteskip med tilhørende skipper i Basseterre. Han hadde sett to norske båter og ville gi oss resten av sin dypfryste matbeholdning, siden han var på farten til å dra hjem. Vi fikk også detaljert værvarsel for den neste uken, og det var bare å komme om det var noe vi trengte :-)
Vi bestemte oss for å legge opp reiseruten etter dette værvarselet. Det hadde frem til da vært mye vær og vi lå halvveis værfaste. Siden det var meldt mindre vind senere den uken, begynte vi å sette kursen til neste øy som var Nevis. Dette var bare en liten seilas, men siden måtte vi til Montserrat og derifra til Antigua er sjømilene ikke så mange, men lange.
Vi la oss utenfor Nevis sin eneste by, Charlstown. Dette er et lite sjarmerende tettsted med små steinbygninger. De var veldig opptatt av kulturen på denne øya og har tatt var på de gamle bygningene. Det er et Irsk preg over byen siden Irrene var de første til å bosette seg her.
To netter lå vi her før vi dro over til Montserrat. Vi hadde gledet oss til å besøke Montserrat pga den levende vulkanen. Vi var heldige og ble møtt av et stort rykende fjell når vi nærmet oss øya. Vi ble fortalt av en nabobåt (også den eneste i mils omkrets) at det ikke hadde vært mulig å se vulkanen i løpet av den uke de hadde vært der. Vi benytter derfor muligheten neste dag til å dra opp til observatoriet. Derfra kunne vi se både vulkanen og Plymouth som forsvant under utbruddet i 1995 og film om historien rundt vulkanen . Siden den gangen har det vært mye aktivitet. Senest i 2006.
Little Bay som vi lå utenfor var ikke store stedet. For en liten stund tilbake var det ingen ting her. Alt vi så var bygd opp etter utbruddet. Dette skal bli det nye tettstedet i ly for eventuelle nye utbrudd.
Vi hadde også et lite uhell på denne øya, som endte med politianmeldelse, så om vi ikke har ankommet Lahellebrygga innen juli er det mulig vi sitter i arresten……

Samme dag tok vi en hurtig avgjørelse om å sette kursen mot etterlengtede Antigua. Det var mørkt når vi slapp ankeret utenfor Jolly harbour og neste morgen våknet vi til idyll. Endelig var vi tilbake til kjente trakter. Forventingene til denne øya var store. Dette var en av favorittene fra forrige tur og enda så klarte den å ta oss med storm. Nå var vi i Karibien slik som vi husker det, HERLIG!!
Gjensynet med Jolly Habor ble bare en flott dag lang, for vi var på vei til English harbour hvor vi skulle feire nyttårsaften med venner.

30.12.08 tøffet vi i bleike vann og nesten vindstille nedover kysten av Antigua. Det var da vi oppdaget en uforglemmelig melding på telefonen. Vi var blitt et familiemedlem riker og det er ei aldeles nydelig lita tulle!!!
Gratulerer så mye til Tante, Onkel og Mathea!!!
Dette ble feiret med kald drikke og jubel på dekk.

Nyttårsaften kom Kennet, Anniken, Michael og Julian til English Habour. Kennet er en gammel venn av Hans Morten og har jobbet litt for Bris siden de startet. De skulle seile med familien Søvik i en uke og med oss på slep.
Nyttårsaften ble feiret med restaurant besøk. Vi hadde bestemt oss på forhånd for å gå ut på kvelden, men det skulle vise seg å ikke bli så enkelt å få bordsetting den kvelden. De sa alle at de var fullbooket, men vi hadde våre tvil der vi sto med 8 barn klare for en nyttårsfest. De skula skeptisk på oss og sendte oss videre. Det endte med at vi sendte Bengt inn alene får å høre om det var noe ledig ( Han var nemlig den eneste med skjorte). Til slutt fikk vi plass alle mann, med klar beskjed om at vi måtte være ferdige med å spise til kl 2000. Det går fint sa vi og dermed innvandrete vi restauranten som serverte aldeles nydelig mat. Gode og mette gikk vi tilbake til båtene. Vi fortøyde båtene til hverandre så både barn og voksende fikk en hyggelig og sosial avslutning på det gamle året. Kl 2400 var det rakett oppskyting og Elise var den eneste som hadde klarte å holde seg våken av barna. Vi vekket både Theodor og Helena for å se rakettene, men jeg er ikke sikker på om de var mest fornøyde over å få oppleve rakettene eller det å få lov til å legge seg når det var over.

31.12.08

2008-12-31T12:45:00.000-08:00

Ønsker dere alle ett godt nytt år!!

Julemiddagen ( St. Kitts )

2008-12-27T07:13:00.000-08:00

Julegrøt- lunsj

2008-12-27T07:11:00.000-08:00

2008-12-27T07:10:00.000-08:00

Ei vakker nissejente som venter julebesøk.

Julemorgen

2008-12-27T07:06:00.000-08:00

Julen 08

24.12.08

2008-12-27T07:02:00.000-08:00

……Så er en vellykket julaften over. Barn og mann ligger utslitte og fornøyde i sengene sine. Det er den deiligste tiden dette, å sitte helt alene på kvelden.

Vi kom oss ikke av gårde fra St. Maartin før lillejulaften. Husker ikke helt om jeg har fortalt at vi lå i nærmest en innsjø. Det er to veier inn, en på den franske siden og en på den nederlandske. Vi seilte inn på den franske siden for der kostet det ingen ting å sjekke inn eller ut. Siden julen i Karibien er en vindfull tid valgte vi å seile ut under den nederlandske brua for å få korteste mulig vei til St. Kitts. Da måtte vi først sjekke ut av frankrike og inn i Nederland samtidig som vi også sjekker ut siden vi bare skulle seile gjennom. Det skal ikke være enkelt…..
Slik er det jo siden øyene tilhører forsjellige land (og noen er delt mellom to, som St. Maartin), men man må passe på. Det er ikke alle øyene du kan sjekke ut på, og om du har seilt fra en engelsk øy til en annen og nå skal til et ”annet land” må du seile tilbake til den første øya for å sjekke ut. Da er det greit om ikke avstanden er for stor.
Det jeg egentlig skulle fortelle var at på vei til denne brua gikk vi på en grunne som våre kjære venner også så høflig har besøkt. Hans Morten var veldig nøye med å fortelle at her er det null meter under kjølen, men som ekte nordmenn vi er tar vi bare lærdom av våres egne feil. Eller når sant skal sies så gjorde vi ikke det heller. Vi ble liggende en ekstra natt siden vi ikke rakk brua og neste morgen kan dere jo gjette hva som hendte. Jo da, vi gikk likså godt på grunn en gang til. Heldigvis hadde vi lært en ting forrige dagen og det var hvordan komme raskest løs fra gjørma. Denne gangen rakk vi det! Glade over å komme oss ut og videre satte vi nå kursen mot St. Kitts og ikke Statia. Det var jo nå 23.12 og vi hadde både avtale og veldig lyst til å feire jul med familien Søvik. Som plaster på såret for å måtte seile hele 10 timer på lillejulaften hadde vi delfiner dansende rundt bauen. Theodor og Helena var helt oppslukte og for en gang skyld var de enige, delfiner er det flotteste og vakreste som finnes!!

Så var julaften her. ”Juletreet” var pyntet med hårstrikk, prinsesse-armebånd, godterier og litt hjemmelaget julepynt. Nissene barna lagde på Tortola sto på bordet og nisselue-strømpene hang i gardinene. Oliver våknet først og gikk en tur innom Bror, som han kaller Theodor. Deretter fikk vi besøk av to gutter i senga og ei jente som allerede hadde lusket seg inn for flere timer siden. Når jeg spurte om de hadde hørt nissen i natt, forsvant de raskt ut av senga for å sjekke luene sine. Utenom Oliver da, han ble sittende litt forfjamset med koseteppe i hånden og tommelen i munn. Det tok ikke lang tid før han forsto at det var noe spiselig på gang da. Endelig kunne han rive i stykker kalenderen på jakt etter flere sjokolader, som det selvfølgelig ikke var, men derimot fikk han en nisselue fylt med godsaker. Ikke brydde han seg om hvorfor, men når det da i tillegg ble satt på en film, var livet fullkomment!
Familien Søvik kom over på grøtspising og gaveåpning til lunsj. Det kan jo ikke bli annet enn koselig med 6 barn, ivrige etter å åpne pakker i en liten seilebåt :-)
Tidlig på kvelden dro vi inn til byen. Der var vi en tur innom Independence Square som vist er kjent. Her ble det gjort slavehandel for noen hundre år tilbake og siden ble det en handelsplass.
I dag er det en park hvor ungen fikk løpe og bruke litt energi. Oliver, som de andre hadde pyntet seg med skjorte (som det riktig nok manglet en knapp i) og klarte selvfølgelig å ramle i den eneste vanndammen. Våt fra topp til tå og like lykkelig løp han videre for så å ramle i en sandhaug. Ikke vet jeg hvem han har det fra, men møkkete ble han.
Flere timer, god mat og drikke senere var tiden kommet for å dra hjem. Vi var forsynte og når det ikke kommer protester fra barna når vi bryter opp er kvelden veldig nær….

Håper dere alle har hatt en fantastisk julaften med mennesker dere er glade i! Det har vi….

En liten hilsen til Malin

2008-12-22T14:53:00.000-08:00

Helena savner alle sine venner, men storkoser seg i varmen!!
En spesiell hilsen går til Malin som savner henne så veldig når hun er i barnehagen.
" Gleder meg til å leke med deg når jeg kommer hjem Malin"

22.12.08

2008-12-22T14:52:00.000-08:00

Ønsker dere alle en riktg god jul!!
Vi tenker veldig mye på dere nå i jula, både familie, venner, gode naboer og alle andre som leser bloggen!

Varme klemmer til dere alle

21.12.08

2008-12-22T14:50:00.000-08:00

Hei igjen alle sammen!
Nå har jeg satt mann og barn igjen i båten mens jeg sitter på bar og koser meg :-)
Jeg har fått smisket til meg passordet jeg trenger for å komme inn på nette. Dette er eneste stedet jeg får koblet meg opp med trådløs nettverk, men siden vi ligger for anker og ikke betaler havneavgift får vi ikke tilgang til passordet.
I morgen drar vi videre etter å vært på St. Martin i snart en uke. Øya er fransk og det bugner av deilig mat og flotte butikker. Vi har fått kjøpt nestes alt vi trenger til båt, mat og julegaver.
I går fikk vi erfare hvor lett det er å stjele en jolle…
Vi var ute og koste oss med is som seg hør og bør i disse juletider. Når vi skulle ta jolla hjem fant vi ut at låsen hadde slått seg og vår umulig å få opp. Det kom til og med behjelpelige franskmenn med olje for å se om det hjalp. Det endte med at Bengt ble kjørt ut til Theo av en snill mann og hentet en gedigen avbiter!! Vi lå pent lagt til kai i en hestesko utenfor ca 15 restauranter med gjester når Bengt lite diskret kleppet over låsen.

I morgen drar vi til St. Stasia og dagen etter til St. Kitts hvor vi skal feire julaften. Vi tar det i korte etapper siden mor synes den siste seilasen vi hadde var litt drøy. Vi brukte 20 timer fra Anagada med kuling og ca 5 meter bølger. Med rekka under vann, bøler som skyllte over dekk og oppkast både over og under dekk, fant jeg ut at jeg på mine gamle dager er blitt en godværs seiler…..

Obs da!!
Gikk tom for batteri gitt.

…..Så satt jeg der da, alene på en bar og ventet på å bli hentet. Da var det ikke annet å gjøre enn å bestille en Carib til. Eller når sant skal sies så bestilte jeg førs en BBC som de ikke viste hvordan de skulle lage. Så bestilte jeg en Strawberry daiquiri som endte like dann. Jeg endte opp med en Carib til, men mens jeg satt der kom de med et forsøk på strawberry daiquiri. Det viste seg at David som var så snill og gi meg tilgang til nette kjøpte baren først i November. Han trengte derfor litt hjelp til å smake til disse drinkene. Vel, vel, slik var den historien og humøret var på topp når jeg ble hentet i går kveld :-)

Deilige Anagada!

2008-12-22T14:43:00.000-08:00

2008-12-22T14:41:00.000-08:00

Kan ikke klage på utsikten.....

2008-12-22T14:39:00.000-08:00

På vei til Anegada.

Er han ikke kjekk???? :-)

2008-12-22T14:37:00.000-08:00

Bitter End, Virgin Gorda

2008-12-22T14:32:00.000-08:00

Her koser vi oss på The Bath.

2008-12-22T14:29:00.001-08:00

14.12.18

Nå har vi vært på Anagada i ca. tre timer. Theodor har jobbet med skolearbeid, jeg har baket boller (forsinket St. Lucia :-)) og resten av familien har undersøkt øya. Det finnes utrolige strender her som vi gleder oss til å ta i bruk :-)
Øya kalles ”The Drowned Island” fordi den i motsetning til sine vulkanske naboøyer bare er ni meter høy. Det ligger et rev utenfor øya som er ca 2 mil langt og det er over 300 båtvrak som er oppdaget der. Altså et dykkeparadis for våre kjære naboer…

Grunnet til vi ligger her, foruten at det er et flott sted, er at vi trenger litt høyde for å få en fin seilas til st. Maartin. Det tar ca 15 timer å seile og vi drar rett før mørkets frembrudd i morgen.

Som dere ser så fikk vi endelig tak i en jolle! Det er en Carib 9 fot med 9,9 hester, men kjører som en 15 hester. Alle mine fire barn er like begeistret!!
Dagen etter dette kjøpet la vi oss for anker utenfor Road Town. Der fikk vi bunkret og fylt gass mens vi ventet på Gary. Han skulle sy dogers og sprayhood til oss som aldri ble ferdig, manjana, manjana….
Vel, vi var klare for å se nye steder og siden han selvfølgelig hadde bruk opp pengene, har vi nå nok stoff og utstyr til å sy hva vi ønsker pent brettet sammen i båten. Hvem vet, kanskje vi finner noen som kan sy på en av de andre øyene.
Også satte vi kursen vestover til Virgin Gorda igjen. Denne gangen en problemfri og vindfull seilas. Det var så deilig å kjenne vind i seilene!! Ungene slapper av når vi seiler og Oliver har ennå ikke opplevd en seilas uten å sovne :-)
Vi kom frem rett før mørket og siden det var mye sjø den dagen og hadde var litt ”dårlig” vær noen dag før, var det mye rulling når vi lå på svai. Vi hadde så lyst til å oppleve The Baths og la oss derfor på svai utenfor Igy Marina og tok jolla inn tidlig neste morgen. Foruten alle turistene og gaidene så var stedet noe av det flotteste. Det var grotter, ganger og bassenger som bølgene så fint hadde slipt til i fjellene. Ungene var i ekstase og lot bølgene skylle dem gjennom gangene. Theodor fikk smaken på snorkling der. Vi prøvde å henge oss med, han kan jo ikke dra ut på egenhånd…
Etter nok med rulling og rike amerikanere ble neste sted nord-enden av Virgin Gorda, hvor vi ankret opp utenfor for Prickley Pear. Mens vi prøvde å finne den beste plassen så vi en kjent båt. Jo da, der lå Galadriel! De dro fra Tortola og Nanny Kay den 08.12. Det var hele fem dager siden sist, det er klart vi måtte ut og spise for å feire gjensynet. Den kvelden dro vi til The Bitter End og koste oss på en pub. Elise og Theodor gjorde engelsk leksa si der og sto for bestillingen av Cola, øl og rom.
Neste dag var en deilig tur på stranden før Galadriel satte kursen for St. Maartin. ”Vi sees om ikke så lenge….”
Egentlig skulle vi satt kursen for St. Maartin i kveld, men alle avtaler her i Karibien er ganske løse. Vi følte for å få med oss Anagada og her er vi altså, på et flott sted jeg er glad vi får oppleve.

2008-12-22T14:29:00.000-08:00

2008-12-22T14:26:00.000-08:00

09.12.08
Hurra, vi har fått tak i en jolle!!!
”Nå bærer det av sted til eventyr land og vil du være med så heng på.”

2008-12-22T14:17:00.001-08:00

Godgutten!!

2008-12-06T18:00:00.000-08:00

Gode venner

2008-12-06T17:58:00.000-08:00

Mmmmmmmm, deilig!

2008-12-06T17:54:00.000-08:00

God Jul!

2008-12-06T17:52:00.000-08:00

Pedagogisk riktig lektyre i Karibien.

2008-12-06T17:48:00.000-08:00

Lekestund

2008-12-06T17:44:00.000-08:00

På vei til øyelegen.

2008-12-06T17:41:00.000-08:00

Deler av familien Søvik, oss og delfinene.

06.12.08

2008-12-06T15:47:00.000-08:00

I dag er det første lørdag i desember og vi har vært i Road Town for å se på juleparaden, som var en lang gate med boder. De solgte stort sett stæsj og selvfølgelig var det steelband som spilte julesanger. Oliver fikk sin første bok på spansk fra en av disse bodene. Julestemningen var ikke helt til å føle på, men opplevelsen var hyggelig. Før vi tok taxi tilbake til Theo stoppet vi og spiste Karibisk fastfood. Det var så godt med sparribbs og kylling rett fra grillen, eller skal jeg si rett fra gata. Det var nok ikke lenge siden de levde og de sprader jo rundt overalt....
Uansett, ungene spiste mer enn godt!
I går var en rolig dag. Barna og jeg var bedt over til Galadriel (båten til familien Søvik) på juleverksted. Da jeg fortalte Theodor og Helena hva vi skulle svarte Helena " er det jul nå?".
Og slik begynte julen for oss....

04.12.08 derimot skjedde det litt. Vi bestemte oss for å bade med delfiner!!!
Det er vist bare noen få steder det er mulig og en opplevelse du får bare en gang i livet, sier dem. Så vi tok dem på ordet og brukte en dollar eller to....
Mr Bengt-dyregod filmet mens Theodor, Helena og jeg var i vannet. Ja, dere leste riktig! Helena (som slekter på sin far) var i vannet med flere delfiner svømmende rundt. Hun var nok ikke den ivrigste gjesten de har hatt, men nok til at mor ble imponert. Theodor derimot var den første ut og både nusset og fikk en tur hengende på delfinen sammen med meg. Det var virkelig stort og gøy å være med på for store og små.
Når vi først var på de kanter så dro vi inn til Road Town for å hamstre billig mat og dra til legen med Oliver. Et par dager tidligere klødde han veldig i øynene og jeg trodde han var alergisk mot noe. Dagen etter hadde han øyekatar og jeg tok for gitt det var derfor han klødde. Turen gikk derfor til øynelegen hvor det viste seg at han hadde både en allergisk reaksjon mot noe vi ennå ikke vet og øyekatar. Han tar derimot livet like med ro og smiler søtt (foruten rett før leggetid og det klør som verst).
Hun med laktoseinntoleranse derimot, lever livet. Det er nemlig lite melk i maten her og det beste av alt er at hun tåler isen (mener hun).

Denne første uken på "ferie" har flydd fort. Jeg er stort sett alenemor på ferie med tre barn og Bengt har blitt fulltids mekaniker. Han begynte i skrubben og vi endet opp med et stk fungerende toalett og 200$ fattigere. Siden ble han oppgradert til å fikse motoren, som han har fått i orden i dag, så HURRA!!! Nå har vi både do og fungerende motor (som også betyr at vi da har strøm). Nå gjenstår det bare å reparere kjøleren og kjøpe en liten dinghy. Så fort vi får en liten båt legger vi oss for anker. Dette er ikke stedet for lavbudsjett langturseilere!
Planen er å dra tilbake til Virgin Gorda hvor de har noen utrolige flotte laguner og strender. Deretter setter vi kursen for St. Martin, hvor det ikke er så flott, men de har vist en veldig fin båtbutikk.

2008-12-03T19:20:00.000-08:00

Igy Marina, Virgin Gorda.

2008-12-03T19:18:00.001-08:00

Future captain

2008-12-03T19:16:00.000-08:00

Theo

2008-12-03T19:10:00.000-08:00

....Og han ble en ramp.....

2008-12-03T19:02:00.000-08:00

Mens jeg venter på ferja....

2008-12-03T19:00:00.000-08:00

Sliten, jeg????

2008-12-03T18:56:00.000-08:00

På vei til New York

2008-12-03T18:51:00.000-08:00

Klare for avreise.

2008-12-02T18:06:00.000-08:00

01.12.08

Tusen takk for alle avskjeds-middager, lykke ønskninger og hjelp!!

Lørdags morgen kl 0700 sto vi klare og ferdig pakket. Våre pålitelig sjåfører og barnevakter stilte som vanlig opp til tiden, også begynte turen….
Først bar det til London hvor vi måtte bytte flyplass og vente i ca 6 timer. Neste fly tok oss med til New York. Vi landet ca kl 2200 lokal tid og hadde drøye 8 timer å vente. Hmmm, hva gjør vi nå??…. Jo da, vi drar på sigtsing1 Vi leide en taxi og fikk se både
Empire State Building, Wall Street, tidligere Twin Towers, Brooklyn, Hudsson River, Central Park, frihets gudinnen på avstand, Time Square mm.
Så etter denne uventede opplevelsen gikk turen videre til Puerto Rico. Denne flyturen sov hele familien fra vi lettet til vi fikk beskjed over høytaleren at vi var like ved å lande. Vi har nå reist i over 30 timer og er ganske slitende både store og små. Lukten av Karibien i San Juan gir oss ny giv til siste del av reisen og flyturen som fører oss til Tortola. Det første Helena utbryter når hun går ut av flyet og varmen slår mot henne idet hun kommer vinterkledd med stillongs under buksa og to gensere er ”detter er det beste stedet jeg vet om, det er så varmt her…”
Siste flyturen er unnagjort og vi lever fortsatt….. J
Neste blir en busstur med tre barn og 150 kg bagasje. Bussen tar oss med til en liten kai ( om man kan kalle det det). Der skal vi vente i 2 timer på ferjen som skal ta oss med til Virgin Gorda. Hva gjør vel det for tre varme barn å vente på en hvit strand med palmer i et par timer. Ikke så verst for Bengt og meg heller å sitte på brygga med to kalde Karib ( veldig godt lokal øl) kjøpt på en kanarigul pub i nærheten.. Fergen kommer og vi er igjen i farten. Endelig fremme på riktig øy og bare en liten taxi tur før vi er helt fremme. Vi stiger ut av lasteplanet på bilen og blir møtt av et steel band som spiller jingle bell med karibiske rytmer. Helena Blir så fasinert at hun glemmer hun egentlig er redd for vi skal bli borte fra henne. Vår veldig hjelpsomme og hyggelige sjåfør humrer og peker den lyse jenta med haka så vidt hengende fast J
Idet solen går ned og vi er så trøtte at det føles som om vi ikke hadde orket en time lengre reise er vi fremme! Gliset ligger rett foran oss og det første vi gjør er å re opp sengene. Theodor er så fornøyd med ”kammeret” sitt som han kaller det og har allerede tilbrakt godt med tid der inne samme med legoen sin mens vi andre har kommet i orden. Det har han fortjent etter å ha måttet hjelpe til med å bære bagasje og passe småsøsken i tillegg til den lange reisen. Ordentlig flink gutt altså!
Først i dag har vi fått gått over båten og kommet i orden. Båten heter Theo ( etter de første bokstavene i navnene til barna). Den er litt slitt, men våresJ
Oliver har jeg ikke fortalt så mye om stakkar. Han er så rolig som vanlig, fikk veldig magesmerter den siste ventetiden i New York. Da var det godt vi hadde pakket litt smertestillende i håndbagsjen. Han er i fin form nå og fornøyd over å kunne løpe naken. Trengte bare litt tid på seg til å hente inn litt tapt søvn etter en lang reise.

02.12.08

Nå ligger vi godt fortøyd i havnen på Nanny Kay. Dagen i dag startet vi på Virgin Gorda og ungene gledet seg stort til å seile til Tortola hvor familien Søvik holder til. Vi la ut fra Igy Marina på et eller annet tidspunkt, fylte diesel og gjorde oss klare for jomfruturen med Theo. Det startet bra og det varte i ca 15 min. Da kom Theodor opp fra kammeret og mente det luktet svidd og kom røyk fra motoren! Jeg fikk hivd meg over og slått av motoren mens Bengt gjorde klart forseilet. Heldigvis var det ikke tatt fyr og vi seilte glade videre en veldig liten stund til. Da fant vi ut at under alt ståheiet hadde opphallet til genoaen satt seg fast i propellen. Det var jo et lite problem for vi hadde håpet på å seile så langt inn i Nanny Key som mulig og bruke motoren bare de siste meterne. Enden på denne historien er at vi fant oss en liten lagune øst for Road Town hvor vi ankret opp. Der fikk vi løsnet repet, spist litt god mat og selvfølgelig måtte vi bade og leke litt.
Alt dette gjør forhåpningene våres til turen høye. Vi har jo vært på tur tidligere og aldri hadde vi så mange problemer som på den første seilasen. Den turn viste seg å bli et flott eventyr hvor vi fikk venner for livet (deriblant familien Søvik).
Når vi kom seilende inn i havnen satt hans Morten tilfeldigvis og dark øl på puben med utsikt over innseilingen. Vi ble derfor mottatt med kald øl idet vi la til. Veldig hyggelig!!
Dagen har vi avsluttet med en liten tur på stranden og restaurant besøk, hvor Oliver også mente det var like godt å ta kvelden.
Vi har forresten ikke lenger en liten søt gutt med lange lyse lokker. Han måtte vike for varmen og saksen, så nå har vi bare en ramp igjen. Storebror fikk også en nye og hjemmesnekret frisyre.

2008-11-27T16:15:00.000-08:00